Ny blogg!

Sjekk ut min nye blogg! Følg meg om du ønsker 🙂

https://workingpawss.wordpress.com

10414909_10154609707750464_5418792237948324642_n (1)

Advertisements

Sov godt min engel <3

Kjære Nero:

Tusen takk for alle disse fine årene vi hadde sammen ❤ Du har lært meg så mye om kjærlighet, tillitt, mestring, feiling, problemløsninger og mye mye mer! Du har og vil alltid være min bestevenn for alltid. Du har vært min skygge og min partner. Vi var et Team og oppnådde så mye sammen. Du er den smarteste, vakreste og mest sjarmerende hunden jeg har møtt ❤ Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Vi skulle vokse sammen og du skulle egentlig blitt en gammel vis mann. Men alt kan ikke ende slik som man ønsker. Disse 3,5 årene vil jeg huske for alltid ❤

Jeg elsker deg, og nå er du blitt min engel ❤ Sov godt! 

IMG_5407

Okei, jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne…. Helt siden Nero fylte 4 mnd ga han meg mange utfordinger. Hver dag i 3,5 år har jeg jobbet med han i både godt og vondt. Nero har vært min hjertevenn, min skygge og mitt livsstore stolthet. Men Torsdag den 5. IMG_2234November ble vår siste dag sammen. Med mye tenking, vurdering og bøttevis med tårer bestemte jeg meg for at jeg ikke lenger kan holde på slik som jeg hadde gjort.

Nero hadde mange adferdsproblemer, mye av de hadde jeg greid å få god kontroll på. Men stadig skjedde det ting som ikke skulle skje, ting som en hund ikke skal gjøre. I mitt hundehold har jeg med meg hunden så og si over alt, hele tiden! Da kan jeg ikke ha en ustabil hund…. Det går bare ikke…

Jeg har vært åpen om problemene til Nero, men jeg har ikke delt alle hendelsene som har skjedd. I påsken hold Nero på å angripe noen i familien min, fordi h*n kom for å si hade til min søster. Nero lå rolig på gulvet og plutselig røk han opp i full forsvar. Jeg satt heldigvis rett i nærheten og fikk tak i han før han kom seg bort. Det var skremmmende for meg å se hvor plutselig han kunne mistolke ting og gå rett i forsvar. Jeg bestemte meg da for at om IMG_7265en ting til skjer så må jeg sette ned foten.

På Tirsdag hadde jeg en veldig dårlig dag. Jeg tenkte å søke trøst i min kjære hund. Vi lå og koste i sengen. I det jeg flyttet hodet mitt litt nermere Nero, bet han meg i ansiktet… Han nappet til meg to ganger, før jeg fysisk måtte dytte han bort ifra meg. Jeg hovnet opp og er fortsatt litt sår der han traff. Dagen etterpå merket jeg at jeg var litt småredd for å kose med han. Skal jeg som hundeeier er redd for min egen hund? Skal jeg ikke kunne
kose med min egen hund?

Mange ganger har jeg kjendt på følelsen av frustrasjon og fortvilelse om å ønske å bare bli ferdig. Nero ga meg så mye lykke, glede og ikke minst mestringsfølelse. Men stadig frustrasjon og sorg. Og disse skjeldne men veldig skumle hendelsene kastet meg ned i kjelleren ved jevne mellomrom. Skal det være slik å ha hund? Nei….

Jeg satte meg ned, skrev en liste med positive og negative sider med han. Jeg fikk mest på ned negative siden… Alt jeg hadde på positivt kan jeg lett få i en ny hund. I tillegg skrev jeg opp alle disse store problemene hans og listen ble slik:

1. Han har nesten angrepet noen i familien.
2. Ustabil generelt rundt mennekser
3. Har glesft etter andre folk (han er redd for mye fysisk kontakt).
4. Ustabil med andre hannhunder. (et lite stygt blikk får han til å skulle ta den andre hunden)
5. Utreagerer på andre hunder på tur (dette er ikke et veldig stort problem).
6. Han hater 2 personer i familien min!
7. Han sliter med ressursforsvar.
8. Han har glesft etter meg 1 gang og  han bet meg i ansiktet når vi skulle kose…..

Jeg innså selv at han var et evig prosjekt som jeg aldri kom til å bli ferdig med. Etter alle hendelsene hadde jeg bare dyttet meg selv og brent inn i hodet mitt at “Dette greier jeg, det tar bare litt tid”.  Det var hardt å innse at dette greier jeg ikke og at det kom til å ende på enten to vis.

  1. Jeg kom til å miste all motivasjon når det gjelder hund.dtNAXwGjR9Io5QoYW_EfqfeZ2sk7Yfh2vEx0F66PjP0
  2. Nero kom til å skade noen, alvorlig!

Det som var så skremmende med Nero var at når han var redd for noe eller synest noe var ekkelt, så hoppet han inn i det. Han søkte aldri avstand eller prøvde å komme seg unna…. Uansett om han synest enkelte personer var ekle så gikk han bort til de og la hodet på fanget deres. Men om de kom for nerme så nappet han til. Jeg visste heller aldri når han følte seg utrygg for plutselig ombestemte han seg bare. Plutselig så ble den personen veldig skummel. Det er veldig tungt å alltid måtte være på vakt og vere bekymret for at han skal gjøre noe. Jeg fikk aldri en indre ro.

Jeg snakket med masse hundefolk som kan hund og de var enige i mitt valg. Det hjalp meg veldig veldig mye og fikk meg til å innse at jeg hadde tatt det rette valget om å vurdere avliving. Jeg innså at jeg kunne ikke bare gi han sjangse etter sjangse. For jo lengre jeg hadde han, jo gladere ble jeg i han og desto verre ville det bli og gi slipp.

 

Vår siste dag og følelsene etter avlivingen:

 Vår siste dag sammen blir uforglemmelig! Han fikk masse deilig mat og mye oppmerksomhet. Vi gjorde ting vi begge to elsket å gjøre sammen. Trente de morsomste triksene, han fikk trekke meg på sykkel, vi så på svanene sammen, gikk en  lang tur og koste oss på sofaen. Jeg matet han med leverpostei og kastet kjeks opp i luften slik at han kunne fange de og spise fornøyd. Vi spilte fotball og lekte med kongen. Løp sammen i skogen og mye kult.

Etter 2 timer på tur gikk vi inn på dyreklinikken og der fikk vi vår siste kosestund før han sovnet inn i fanget mitt.  Når vi ventet på vetrinæren spurte jeg han følgende:

Lover du å passe på meg?  Jeg rekte fram hånden, han la labben sin oppi hånden min med et trofast blikk ❤IMG_9235

Etter avlivingen har jeg fått utrolig god støtte av gode mennesker og det hjelper betraktelig! Jeg er veldig trist over at han er borte, men jeg er også veldig lettet. Jeg kjenner at det var det rette å gjøre både for meg, han og samfunnet. Jeg er veldig glad for at jeg satte ned foten tidsnok før det eventuelt hadde skjedd noe mye verre. Jeg måtte prioritere min egen velferd og andres trygghet.

 

Hva sitter jeg etter med?

En hau med erfaringer, fantastiske minner og selfølgelig et knust hjerte. Men alt i alt er dette det beste jeg kunne gjort for alle parter. Dette er det verste med å ha hund, men man må vise ansvar i slike tilfeller. Det er veldig tom og rart uten han 😦 Jeg kommer til å savne han noe så inderlig ❤

Beste Nero ❤ Sov godt og takk for alt!  Vårt siste bilde sammen ❤12194242_568335189973836_2079782898_o

 

Grimstad, flytting og hvordan alt har gått.

Lite oppdateringer her! Fy fy, til meg 😉 Uansett…!

Vi har bodd i Grimstad nå en stund og jeg tenkte å ta opp litt om hvordan flytte perioden har gått. Jeg personlig var litt bekymret for at Nero fikk for liten tid med alene hjemme trening før skolen begynte. Vi kunne vell flytte inn 4 eller 5 dager før skolestart om jeg husker riktig. Det var en rask overgang og jeg hadde ingen erfaringer med flytting med (og uten) hund. Men! Vi har vært mye ute å reist, overnattet hos folk og nye plasser. Så Nero var jo vandt med å slå seg i ro på ulike steder. Noen ganger har han også vært alene hjemme på disse ulike stedene. Dette er jo et stort pluss! Nero tok alt med krusende ro og naboene som egentlig var skeptisk til å få hund i leiligheten kommer med hyggelige kommentarer. De har sagt at man kan ikke merke at det bor en hund her siden han er så stille og rolig. Det er veldig betryggende og koselig!

 

Hvordan har Nero taklet overgangen? 

Selve flyttingen har bare gitt gode reslutater og god innflytelse på Nero. Vi får daglig IMG_7581mulighet til å trene slandring og kinderegg metoden. Det er jo slik man får resultater av, og det merkes. Nero som utreagerte på hunder på tur kan nå passere hunder ganske så lett. Vi trener fortsatt og har good tid 🙂 Nylig på joggetur møtte vi på en utreagerende Schæfer, jeg hadde ikke med meg godbiter, jeg snudde brått og fikk roet ned Nero og med passelig avstand passerte Nero hunden problemfritt! Daa var jeg fornøyd altså 🙂

Nero får også mer kontakt med fremmede mennesker, noe han har veldig godt av! Vi må ta buss for å komme oss dit vi vil og støtt og stadig klapper folk Nero imens vi feks står i kø. Han går frivillig og ønsker kos av folk når jeg betaler for oss på bussen. Det er alltid hyggelig for meg å se at han selv ønsker litt kontakt med fremmede. Han er oggså overraskende begeistret over naboene våre! Kommer vi hjem fra tur eller er en kort svipptur ut så tripper han med logrende hale mot de om de er ute for å få hilse. I dag skulle vi hente posten og han tok seg en svipptur opp på verandaen for å hilse på de andre naboene våre og der ble han stående en stund. Vi bor i et hus med fire leilgheter så vi har en del naboer i samme eiendom. Et annet pluss er at naboene liker Nero de også 🙂

IMG_7771

Så jeg vil si at Nero er blitt bedre rundt og med mennesker. Jeg merker at når vi drar hjem igjen i feriene eller helgene så er han mye mer behagelig. Han er rett og slett blitt en mer behagelig hund.

En annen ting jeg merker godt er hvor avslappet forhold han har fått til katter. Om Nero fikk øye på en katt før når vi bodde hjemme så var det jaging på høyt nivå. Så og si umulig å avbryte jakten. Naturligvis er det hauevis med pusekatter her, midt i et boligfelt. Vi har møtt katter på alle slags måter. Nero har reagert og reagerer enda om han ser en katt, men han jager de ikke! Han vet at katter ikke skal jages. Han går løs og passerer katter uten roblem! Det er jo helt fantastisk og utrolig deilig. Mye av grunnen til dette er nok siden vi selv fikk katt, nemlig Kjell 😉

Så alt i alt tror jeg bare Nero har godt av å fått bosatt seg i en by. Da får han mulighet til å se at enkelte ting ikke er noe å bry seg om. De hadde han ikke fått mulighet til der vi kommer ifra. Der hadde jeg så og si aldri fått fullført prosjekt forbi passering av hunder. Rett og slett fordi vi nesten aldri treffer hunder på tur hjemme, men her i Grimstad treffer vi hunder nesten daglig!

 

Vi har også endelig mulighet for å komme inn i hundemiljøet! Vi har kommet inn i en Lydighets konkurransetrenings gruppe hver Mandag oppe i Sørlandetshundehall. Det er kjempe koselig å få trent sammen med andre. Lettere å komme til stevner og hundevenner er det også. Tidligere måtte vi kjøre 2 timer for å komme til et stevne, men nå tar det meg iallefall under en time! 🙂

Trenings muligheter er det også hauevis av! Det er veldig mange fine plasser å trene hund her. To fotballbaner, en stor park, byen med masse forstyrrelser og mye mer.

Så for å si det kort så STOR trivest vi her i Grimstad.  IMG_7659

 

Hyttekos!

Vi har kost oss på hytta ifra Torsdag- Søndag 🙂 Jeg passer to Gordon Setter tisper på 4 mnd, de skal bo hos meg i 2-3 uker! De er bare herlige 🙂 Hun i rødt halsbånd heter Faxe og hun i hvitt/grått heter Tuborg. Bedre valper/unghunder kan man ikke få altså! Trygge på alt og alle, takler nye situasjoner lett som en plett, renslige og sover hele natta ❤ Digger dem! Nero har overtatt Onkel rollen og passer veldig godt på de to jentene sine og de digger han. Raija synest de var helt greie, men de må ikke se for lenge på henne 😛 Hun er litt sær, så jeg er fornøyd så lenge hun kan ha dem rundt seg, hihi! Her er bildene ifra en fin “helg” 🙂 IMG_6858 IMG_6869 IMG_6876 IMG_6904 IMG_6932 IMG_6936 IMG_6983 IMG_7000 IMG_7003 IMG_7005 IMG_7044 IMG_7063 IMG_7076 IMG_7079 IMG_7085 IMG_7104 IMG_7114 IMG_6845IMG_0273

Store motivasjon, velkommen tilbake!

Motivasjonen min til å trene lydighet har vært så lav i det siste! Jeg har rett og slett ikke giddet å trent det. Vi har ikke fått trent/ gått LP sammen med noen andre siden vi gikk NKK Kristiansand og det har gått i samme greia mnd etter mnd.  Men på lørdag dro vi avgårde til Evje og fikk da trent noen timer sammen med ei vennine som heter May Britt. På søndagen dro vi til Arendal og var på Konkurranse treningskurs! Det var en dommer som holdt kurset så vi fikk høre hvordan alt så ut fra en dommers synsvinkel. På slutten av kursdagen gikk alle deltagerne programmet til sin klasse. Jeg og Nero gikk Kl3, men droppet neseprøven og apport over hinder pga det er to usikkre øvelser for oss.

Alt gikk så bra! Jeg ble overrasket over hvor bra karrakterer vi fikk og det boostet motivasjonen min ENDA mer 😀

Fri ved fot: 8

Sitt under marsj: 9,5

Innkalling fra ligg m dekk: 10

Fremadsending, ligg, på plass: 9

Metallapport: 9,5

Avstand: 8

Helhetsinntrykk: 10

Avstanden ble ikke så fin, men den har vi jobbet lite med også! Utholdenheten var også knallbra 🙂 Og det beste er å se hvor glad Nero er under hele programmet! Vi tok en økt med neseprøven idag og alt var perfekt 😀 Så nå er jeg skikkelig gira på å bli klar til å debutere i Kl 3.

JUHUU, det er så GØY! 😀IMG_1061

 

Sande

Jeg og Nero tilbringte en rekke dager hos min gode vennine Eva-Lena og hundene hennes Luna, Hugin og det nyeste medlemmet Tag 🙂 Vi dro den 2 juli og kom hjem igjen den 13. Vi holdt til på en gård i Sande der kjæresten hennes bor. Nydelig plass! 😀 Jeg tok x-antall bilder i løpet av oppholdet så dette blir et bilde innlegg 😉 Eva-Lena passet nemlig noen hunder og kjæresten hennes hadde 3 stk Border collier. Jeg fikk gleden av å trene og ture så mange hunder jeg ønsker, wiii! Jeg elsker å trene med ulike hunder, det er så gøy! Nero storkoste seg under oppholdet han også 😉

Zappa

Zappa

IMG_0119 IMG_0058 IMG_0074 IMG_0086 IMG_0122 IMG_0032

Zico

Zico

IMG_0046 IMG_9939

Hugin

Hugin

Sam

Sam

Luna, Tag og Hugin.  Eva-Lena har redigert bildet.

Luna, Tag og Hugin.
Eva-Lena har redigert bildet.

IMG_0397

Kjæresteparet <3

Kjæresteparet ❤

IMG_9298

Aslan

IMG_9877 IMG_0310 IMG_9378

Bella

Bella

IMG_9486 IMG_9549

Tag

Tag

IMG_9656 IMG_9749 IMG_9967 IMG_9982 IMG_0261IMG_0278Takk for at du orket å se gjennom alle bildene 😀