Ny blogg!

Sjekk ut min nye blogg! Følg meg om du ønsker 🙂

Velkommen

Sov godt min engel <3

Kjære Nero:

Tusen takk for alle disse fine årene vi hadde sammen ❤ Du har lært meg så mye om kjærlighet, tillitt, mestring, feiling, problemløsninger og mye mye mer! Du har og vil alltid være min bestevenn for alltid. Du har vært min skygge og min partner. Vi var et Team og oppnådde så mye sammen. Du er den smarteste, vakreste og mest sjarmerende hunden jeg har møtt ❤ Du vil alltid ha en spesiell plass i hjertet mitt. Vi skulle vokse sammen og du skulle egentlig blitt en gammel vis mann. Men alt kan ikke ende slik som man ønsker. Disse 3,5 årene vil jeg huske for alltid ❤

Jeg elsker deg, og nå er du blitt min engel ❤ Sov godt! 

Okei, jeg vet egentlig ikke helt hvor jeg skal begynne…. Helt siden Nero fylte 4 mnd ga han meg mange utfordinger. Hver dag i 3,5 år har jeg jobbet med han i både godt og vondt. Nero har vært min hjertevenn, min skygge og mitt livsstore stolthet. Men Torsdag den 5. November ble vår siste dag sammen. Med mye tenking, vurdering og bøttevis med tårer bestemte jeg meg for at jeg ikke lenger kan holde på slik som jeg hadde gjort.

Nero hadde mange adferdsproblemer, mye av de hadde jeg greid å få god kontroll på. Men stadig skjedde det ting som ikke skulle skje, ting som en hund ikke skal gjøre. I mitt hundehold har jeg med meg hunden så og si over alt, hele tiden! Da kan jeg ikke ha en ustabil hund…. Det går bare ikke…

Jeg har vært åpen om problemene til Nero, men jeg har ikke delt alle hendelsene som har skjedd. I påsken hold Nero på å angripe noen i familien min, fordi h*n kom for å si hade til min søster. Nero lå rolig på gulvet og plutselig røk han opp i full forsvar. Jeg satt heldigvis rett i nærheten og fikk tak i han før han kom seg bort. Det var skremmmende for meg å se hvor plutselig han kunne mistolke ting og gå rett i forsvar. Jeg bestemte meg da for at om en ting til skjer så må jeg sette ned foten.

På Tirsdag hadde jeg en veldig dårlig dag. Jeg tenkte å søke trøst i min kjære hund. Vi lå og koste i sengen. I det jeg flyttet hodet mitt litt nermere Nero, bet han meg i ansiktet… Han nappet til meg to ganger, før jeg fysisk måtte dytte han bort ifra meg. Jeg hovnet opp og er fortsatt litt sår der han traff. Dagen etterpå merket jeg at jeg var litt småredd for å kose med han. Skal jeg som hundeeier er redd for min egen hund? Skal jeg ikke kunne
kose med min egen hund?

Mange ganger har jeg kjendt på følelsen av frustrasjon og fortvilelse om å ønske å bare bli ferdig. Nero ga meg så mye lykke, glede og ikke minst mestringsfølelse. Men stadig frustrasjon og sorg. Og disse skjeldne men veldig skumle hendelsene kastet meg ned i kjelleren ved jevne mellomrom. Skal det være slik å ha hund? Nei….

Jeg satte meg ned, skrev en liste med positive og negative sider med han. Jeg fikk mest på ned negative siden… Alt jeg hadde på positivt kan jeg lett få i en ny hund. I tillegg skrev jeg opp alle disse store problemene hans og listen ble slik:

1. Han har nesten angrepet noen i familien.
2. Ustabil generelt rundt mennekser
3. Har glesft etter andre folk (han er redd for mye fysisk kontakt).
4. Ustabil med andre hannhunder. (et lite stygt blikk får han til å skulle ta den andre hunden)
5. Utreagerer på andre hunder på tur (dette er ikke et veldig stort problem).
6. Han hater 2 personer i familien min!
7. Han sliter med ressursforsvar.
8. Han har glesft etter meg 1 gang og  han bet meg i ansiktet når vi skulle kose…..

Jeg innså selv at han var et evig prosjekt som jeg aldri kom til å bli ferdig med. Etter alle hendelsene hadde jeg bare dyttet meg selv og brent inn i hodet mitt at “Dette greier jeg, det tar bare litt tid”.  Det var hardt å innse at dette greier jeg ikke og at det kom til å ende på enten to vis.

1. Jeg kom til å miste all motivasjon når det gjelder hund.
2. Nero kom til å skade noen, alvorlig!

Det som var så skremmende med Nero var at når han var redd for noe eller synest noe var ekkelt, så hoppet han inn i det. Han søkte aldri avstand eller prøvde å komme seg unna…. Uansett om han synest enkelte personer var ekle så gikk han bort til de og la hodet på fanget deres. Men om de kom for nerme så nappet han til. Jeg visste heller aldri når han følte seg utrygg for plutselig ombestemte han seg bare. Plutselig så ble den personen veldig skummel. Det er veldig tungt å alltid måtte være på vakt og vere bekymret for at han skal gjøre noe. Jeg fikk aldri en indre ro.

Jeg snakket med masse hundefolk som kan hund og de var enige i mitt valg. Det hjalp meg veldig veldig mye og fikk meg til å innse at jeg hadde tatt det rette valget om å vurdere avliving. Jeg innså at jeg kunne ikke bare gi han sjangse etter sjangse. For jo lengre jeg hadde han, jo gladere ble jeg i han og desto verre ville det bli og gi slipp.

 

Vår siste dag og følelsene etter avlivingen:

 Vår siste dag sammen blir uforglemmelig! Han fikk masse deilig mat og mye oppmerksomhet. Vi gjorde ting vi begge to elsket å gjøre sammen. Trente de morsomste triksene, han fikk trekke meg på sykkel, vi så på svanene sammen, gikk en  lang tur og koste oss på sofaen. Jeg matet han med leverpostei og kastet kjeks opp i luften slik at han kunne fange de og spise fornøyd. Vi spilte fotball og lekte med kongen. Løp sammen i skogen og mye kult.

Etter 2 timer på tur gikk vi inn på dyreklinikken og der fikk vi vår siste kosestund før han sovnet inn i fanget mitt.  Når vi ventet på vetrinæren spurte jeg han følgende:

Lover du å passe på meg?  Jeg rekte fram hånden, han la labben sin oppi hånden min med et trofast blikk ❤

Etter avlivingen har jeg fått utrolig god støtte av gode mennesker og det hjelper betraktelig! Jeg er veldig trist over at han er borte, men jeg er også veldig lettet. Jeg kjenner at det var det rette å gjøre både for meg, han og samfunnet. Jeg er veldig glad for at jeg satte ned foten tidsnok før det eventuelt hadde skjedd noe mye verre. Jeg måtte prioritere min egen velferd og andres trygghet.

 

Hva sitter jeg etter med?

En hau med erfaringer, fantastiske minner og selfølgelig et knust hjerte. Men alt i alt er dette det beste jeg kunne gjort for alle parter. Dette er det verste med å ha hund, men man må vise ansvar i slike tilfeller. Det er veldig tom og rart uten han 😦 Jeg kommer til å savne han noe så inderlig ❤

Beste Nero ❤ Sov godt og takk for alt!  Vårt siste bilde sammen ❤

 

Grimstad, flytting og hvordan alt har gått.

Lite oppdateringer her! Fy fy, til meg 😉 Uansett…!

Vi har bodd i Grimstad nå en stund og jeg tenkte å ta opp litt om hvordan flytte perioden har gått. Jeg personlig var litt bekymret for at Nero fikk for liten tid med alene hjemme trening før skolen begynte. Vi kunne vell flytte inn 4 eller 5 dager før skolestart om jeg husker riktig. Det var en rask overgang og jeg hadde ingen erfaringer med flytting med (og uten) hund. Men! Vi har vært mye ute å reist, overnattet hos folk og nye plasser. Så Nero var jo vandt med å slå seg i ro på ulike steder. Noen ganger har han også vært alene hjemme på disse ulike stedene. Dette er jo et stort pluss! Nero tok alt med krusende ro og naboene som egentlig var skeptisk til å få hund i leiligheten kommer med hyggelige kommentarer. De har sagt at man kan ikke merke at det bor en hund her siden han er så stille og rolig. Det er veldig betryggende og koselig!

 

Hvordan har Nero taklet overgangen? 

Selve flyttingen har bare gitt gode reslutater og god innflytelse på Nero. Vi får daglig mulighet til å trene slandring og kinderegg metoden. Det er jo slik man får resultater av, og det merkes. Nero som utreagerte på hunder på tur kan nå passere hunder ganske så lett. Vi trener fortsatt og har good tid 🙂 Nylig på joggetur møtte vi på en utreagerende Schæfer, jeg hadde ikke med meg godbiter, jeg snudde brått og fikk roet ned Nero og med passelig avstand passerte Nero hunden problemfritt! Daa var jeg fornøyd altså 🙂

Nero får også mer kontakt med fremmede mennesker, noe han har veldig godt av! Vi må ta buss for å komme oss dit vi vil og støtt og stadig klapper folk Nero imens vi feks står i kø. Han går frivillig og ønsker kos av folk når jeg betaler for oss på bussen. Det er alltid hyggelig for meg å se at han selv ønsker litt kontakt med fremmede. Han er oggså overraskende begeistret over naboene våre! Kommer vi hjem fra tur eller er en kort svipptur ut så tripper han med logrende hale mot de om de er ute for å få hilse. I dag skulle vi hente posten og han tok seg en svipptur opp på verandaen for å hilse på de andre naboene våre og der ble han stående en stund. Vi bor i et hus med fire leilgheter så vi har en del naboer i samme eiendom. Et annet pluss er at naboene liker Nero de også 🙂

Så jeg vil si at Nero er blitt bedre rundt og med mennesker. Jeg merker at når vi drar hjem igjen i feriene eller helgene så er han mye mer behagelig. Han er rett og slett blitt en mer behagelig hund.

En annen ting jeg merker godt er hvor avslappet forhold han har fått til katter. Om Nero fikk øye på en katt før når vi bodde hjemme så var det jaging på høyt nivå. Så og si umulig å avbryte jakten. Naturligvis er det hauevis med pusekatter her, midt i et boligfelt. Vi har møtt katter på alle slags måter. Nero har reagert og reagerer enda om han ser en katt, men han jager de ikke! Han vet at katter ikke skal jages. Han går løs og passerer katter uten roblem! Det er jo helt fantastisk og utrolig deilig. Mye av grunnen til dette er nok siden vi selv fikk katt, nemlig Kjell 😉

Så alt i alt tror jeg bare Nero har godt av å fått bosatt seg i en by. Da får han mulighet til å se at enkelte ting ikke er noe å bry seg om. De hadde han ikke fått mulighet til der vi kommer ifra. Der hadde jeg så og si aldri fått fullført prosjekt forbi passering av hunder. Rett og slett fordi vi nesten aldri treffer hunder på tur hjemme, men her i Grimstad treffer vi hunder nesten daglig!

 

Vi har også endelig mulighet for å komme inn i hundemiljøet! Vi har kommet inn i en Lydighets konkurransetrenings gruppe hver Mandag oppe i Sørlandetshundehall. Det er kjempe koselig å få trent sammen med andre. Lettere å komme til stevner og hundevenner er det også. Tidligere måtte vi kjøre 2 timer for å komme til et stevne, men nå tar det meg iallefall under en time! 🙂

Trenings muligheter er det også hauevis av! Det er veldig mange fine plasser å trene hund her. To fotballbaner, en stor park, byen med masse forstyrrelser og mye mer.

Så for å si det kort så STOR trivest vi her i Grimstad.  

 

Hyttekos!

Vi har kost oss på hytta ifra Torsdag- Søndag 🙂 Jeg passer to Gordon Setter tisper på 4 mnd, de skal bo hos meg i 2-3 uker! De er bare herlige 🙂 Hun i rødt halsbånd heter Faxe og hun i hvitt/grått heter Tuborg. Bedre valper/unghunder kan man ikke få altså! Trygge på alt og alle, takler nye situasjoner lett som en plett, renslige og sover hele natta ❤ Digger dem! Nero har overtatt Onkel rollen og passer veldig godt på de to jentene sine og de digger han. Raija synest de var helt greie, men de må ikke se for lenge på henne 😛 Hun er litt sær, så jeg er fornøyd så lenge hun kan ha dem rundt seg, hihi! Her er bildene ifra en fin “helg” 🙂 

Store motivasjon, velkommen tilbake!

Motivasjonen min til å trene lydighet har vært så lav i det siste! Jeg har rett og slett ikke giddet å trent det. Vi har ikke fått trent/ gått LP sammen med noen andre siden vi gikk NKK Kristiansand og det har gått i samme greia mnd etter mnd.  Men på lørdag dro vi avgårde til Evje og fikk da trent noen timer sammen med ei vennine som heter May Britt. På søndagen dro vi til Arendal og var på Konkurranse treningskurs! Det var en dommer som holdt kurset så vi fikk høre hvordan alt så ut fra en dommers synsvinkel. På slutten av kursdagen gikk alle deltagerne programmet til sin klasse. Jeg og Nero gikk Kl3, men droppet neseprøven og apport over hinder pga det er to usikkre øvelser for oss.

Alt gikk så bra! Jeg ble overrasket over hvor bra karrakterer vi fikk og det boostet motivasjonen min ENDA mer 😀

Fri ved fot: 8

Sitt under marsj: 9,5

Innkalling fra ligg m dekk: 10

Fremadsending, ligg, på plass: 9

Metallapport: 9,5

Avstand: 8

Helhetsinntrykk: 10

Avstanden ble ikke så fin, men den har vi jobbet lite med også! Utholdenheten var også knallbra 🙂 Og det beste er å se hvor glad Nero er under hele programmet! Vi tok en økt med neseprøven idag og alt var perfekt 😀 Så nå er jeg skikkelig gira på å bli klar til å debutere i Kl 3.

JUHUU, det er så GØY! 😀

 

Sande

Jeg og Nero tilbringte en rekke dager hos min gode vennine Eva-Lena og hundene hennes Luna, Hugin og det nyeste medlemmet Tag 🙂 Vi dro den 2 juli og kom hjem igjen den 13. Vi holdt til på en gård i Sande der kjæresten hennes bor. Nydelig plass! 😀 Jeg tok x-antall bilder i løpet av oppholdet så dette blir et bilde innlegg 😉 Eva-Lena passet nemlig noen hunder og kjæresten hennes hadde 3 stk Border collier. Jeg fikk gleden av å trene og ture så mange hunder jeg ønsker, wiii! Jeg elsker å trene med ulike hunder, det er så gøy! Nero storkoste seg under oppholdet han også 😉

Zappa

Zico

Hugin

Sam

Luna, Tag og Hugin.
Eva-Lena har redigert bildet.

Kjæresteparet ❤

Aslan

Bella

Tag

Takk for at du orket å se gjennom alle bildene 😀

Bildeinnlegg: Tur

Idag inviterte jeg tre venniner til å treffest med hundene og vi stoor koste oss 😀 Så her kommer maange bildeer 🙂

Mille, Molly, Tairo og Nero.

Når hunden krever litt mer

Dette er et ærlig innlegg der jeg deler en side som jeg føler svært få gjør. Mitt hundehold er ikke perfekt og jeg ønsker ikke å fremstå som om alt er perfekt hele tiden. Så jeg håper dette innlegget kan føre til en “Yes, jeg er ikke alene”  følelse eller til inspirasjon/hjelp for deg som også sliter med hunden din til tider. 

Nero er en av de hundene som krever litt mer. Da tenker jeg ikke på aktivisering, mosjonering eller trening. Jeg kan feks aldri slippe Nero inn i et familieselskap og la han surre rundt slik som han ønsker. Når man har en hund så finner man selfølgelig ut mer om hunden etter en stund. For 1 år siden tenkte jeg ikke på Nero slik som jeg gjør den dag idag. Før lot jeg han hilse og folk kunne kose med han hvor som helst. Jeg har misstolket og gjort feil. Plutselig en dag fikk Nero nok…. Han ønsket ikke lenger at mennesker skulle klemme eller stirre han inni øynene imens han fikk kos. Hva skjedde? Jo, han sa ifra og glefste.

Han hadde holdt ut lenge! Utrolig tolmodig og han hadde rett og slett pint seg gjennom utallige ekle situasjoner der folk har klemt, kost, bøyd og stirret han inn i øynene. Han likte seg aldri i situasjonene, men alikevell gjorde han ikke noe stort ut av det.

Hvorfor sa han aldri ifra? 

Det var jo akkuratt det han gjorde. Han brukte dempende signaler. Slikket seg rundt munnen, gjespet, sjeglet med øynene, snudde på hodet og MYE mer. Han sendte signalene, gang på gang, om og om igjen. Ingen hjalp han….. Hva gjør man når man ikke får hjelp? Jo, man byr hardere til verks!

Denne hendelsen skjedde for lenge siden og jeg har lært MYE av det! Jeg er utrolig glad for reaksjonen min på denne hendelsen. Jeg gjorde ikke noe stort ut av det og jeg kjeftet/straffet han ikke for det (noe som er en naturlig reaksjon). For det kunne ha gitt store konsekvenser.

Hva gjorde jeg etter dette?

Jo jeg satte i gang med å finne ut hvorfor det skjedde. Man gjør ikke slike ting uten en grunn. Jeg spurte erfarne og flinke hundeeiere. Jeg fikk tips om en god bok og den forandret alt! Jeg kjøpte meg boken: På talefot med hunden (dempende signaler) – Turid Rugaas.  Den han endret mitt hundehold og mitt syn på hvordan jeg ser på hunder. Nå greier jeg å se hundensspråk og når den demper. Nero bruker disse dempende signalene mye! Jeg har også satt mange flere grenser og regler. Jeg er mer nøyen på hvordan folk skal hilse på han og hvilke folk han skal omgås med. Han ønsker ikke å hilse på alt og alle, så da trenger han ikke det.

Jeg har studert han mye under møte med mennesker. Når vi er på tur og stopper for å snakke med noen så pleier jeg å få han til å sitte ved siden av meg. Deretter kommanderer jeg i fri, slik at han selv får bestemme om han ønsker å hilse eller gå vekk. Som regel går han bort med logrende hale og lukter, får noen klapp og så drar han. Da er han ferdig.

Gjerne les dette innlegget her om høflig hilsing av hunder: HER

Alt hadde vært mye lettere om alle hadde hilst vennelig på hunder, for det er alt for mange som gjør ting som Nero føler er veldig truende. Som feks å sette seg på huk…

Jeg er også veldig nøyen på å ha kontroll over han i møte med mennesker, både fordi han ikke alltid takler det like bra alene. Lar jeg han løpe rett mot, med en gang han oppdager noen fører det ofte til at han utreagerer og løper bort med bust, hevet hale og bjeffer. Så står han der eller løper rundt de og bjeffer, noe som ikke er akseptabelt. Men med en god innkalling har disse situasjonen blitt unngått mange ganger 🙂 Men om jeg gjør slik som jeg skrev over så utreagerer han ikke.

Noen ganger pleier jeg å teste han, men jeg legger alltid opp til at han mestrer det! Feks når vi var på sykkeltur (Nero løp løs) og det gikk to personer forran oss. Så testet jeg ut hvordan han taklet forbi passeringssituasjonen alene. Så jeg  kommanderer han uti grøfta (med store muligheter for stor ønskelig avstand) og videre kommanderer han forbi før meg.  Dette takler han lett og overser menneskene 🙂

Kontroll er utrolig viktig når man har en skeptisk hund! Å kunne kalle inn hunden på innkalling eller for å kunne slappe av mer selv. Mange mener kanskje at hunder som er skeptiske kanskje ikke skal gå løs, men skal holdes i bånd. Men jeg ser ikke problemet når man har kontroll. Uansett så vil en hund føle seg tryggere når den går løs og har mulighet for den avstanden den trenger. Før når Nero var yngre hadde vi problem med å passere mennesker, men etter jeg lærte han å gå løs bak meg forsvant problemet. Han passerte mennesker helt problem fritt. Nå kan han heldivis passere uansett 🙂

Kinderegg metoden og sladretrening:

Fantastiske treningsmetoder! Jeg bruker kinderegg på hunder og sladring på mennesker. Jeg skal holde meg til mennsker i dette innlegget 🙂 Slandring er noe vi akkurat har begynt med. Jeg fikk tips fra Kate og det funker rått. Resultatene kommer øyeblikkelig!

Vi var å trente Lydighet her om dagen. Så stoppet det en bil og det kom ut mange folk for å bare ha en kjøre pause. De snakket veldig høyt og dette reagerte Nero på. Han bjeffet en gang, jeg sa braaa og belønnet. Så gikk det over på knurring, jeg gjentok og belønnet. Etter å belønnet knurring mot menneskene så gikk det over til å vere stille å kikke på de. Jeg belønte han for å se mot dem.

Før trodde jeg at jeg forsterket han for å bjeffe/knurre. Men jeg belønner han egentlig for å se på de han synest er skummelt. Altså Skummelt= belønning. Rett og slett genialt! Jeg bruker ikke klikker, kun stemmen og godis. Etterhvert vil Nero kikke på meg når han ser noe han synes er skummelt. Altså han sladrer om at shit der er noe skummelt, men skummelt betyr jo mat og ros! 🙂

Motgang, frustrasjon og tilbake slag.

Knust gang på gang, tårene fosser og tanken om å gi opp dukker opp. Alt har gått så fint i mange måneder og plutselig får vi tilbake slag. Dere husker kanskje at vi var hos dyrlegen for en stund siden. Det var fordi jeg enkelt og greit ville sjekke om denne skepsisen var pga han hadde vondt en plass eller noe. Men han var 100% frisk (heldigvis). Vi hadde en veldig ekkel episode i påsken. Men jeg har funnet ut hvorfor det som skjedde skjedde. Det var ikke noe biting eller noe inni bildet bare en sterk reaksjon det er det eneste.

Tanken om å gi opp har dukket opp mange ganger. Men så tenker jeg på alt det positive og jeg ser ingen mening i å gi opp, ikke at jeg har hjerte til det heller. Det er i det tunge tidene man må tenke på hva DU ønsker. Jeg har aldri opplevd at skepsisen hans setter begrensinger for mitt hundehold eller daglige liv. Den er så og si rett og slett umerkbar for andre.

Det positive: 

Hva sitter jeg igjen med når jeg har en slik hund? Jo, masse av erfaring! Jeg har lært så uendelig mye av Nero. Jeg utvikler meg til å bli en bedre hundetrener og eier. Jeg misliker ikke Nero for dette selv om det er tungt til tider. Vi kommer oss igjennom dette sammen!

Det er i motbakker det går oppover!

Besøk og frisbeekurs

Litt sent, men sånn er det når man ikke alltid rekker å sette seg forran PC`skjermen 😉

Så kort fortalt:

Sist helg, fre 22- man 25 dro jeg og Nero til Lier for å besøke Eva Lena, Luna og Hugin. Tog turer var koselig og Nero sov som en stein. Vi gjorde ikke noe spess på fredagen, bare slappet av og spiste en kjempegod pizza!

Lørdagen dro vi på langtur/ dagstur. Pakket sekkene og tok med oss mat til grillen. Vi var ute i 9 timer ca! Dagen ble fyllt med grilling, filming, fotografering, triksing, trening og kos 😀 Kjempedag! Vi fikk trent mye passering av andre hunder, noe som gikk veldig bra 🙂

Søndagen gikk vi samme tur sammen med ei som Eva Lena kjenner. Hun hadde to BC hannhunder. Det var spennende om Nero og de to kom til å gå sammen eller ikke, men det gikk veldig bra takket vere hennes språksterke hunder 🙂 Turen varte ikke like lenge siden vi bare gikk inn til tjernet og tilbake igjen.

Litt senere på dagen dro vi til Hobøl for å overnatte på et klubbhus til Marianne. Det ble en morsom kveld 🙂

Mandag var det Frisbee kurs med Patrycja. Det var veldig morro og lærerikt! Pluss at jeg traff noen nye hundefolk 🙂 Så den helga var helt tipp topp 😀

Så her kommer bildeeer 😀

Foto: Eva-Lena Nielsen Buhaug

Foto: Eva-Lena Nielsen Buhaug

Foto: Eva-Lena Nielsen Buhaug

Foto: Eva-Lena Nielsen Buhaug

Foto: Kaja Langholm

Dilla på shaping

Åh, det er så gøy 😀 Elsker å se hvordan han tenker og hvor fort han tar nye utfordringer. Neste hund skal jeg totalt bare bruke shaping på!  Med shaping så får både hunden og jeg brukt kreativiteten vår. Han må finne ut hva skal skal gjøre for å få frem klikket og jeg må planlegge hvilke adferder som fører til det jeg ønsker. Mye gøyere enn å lokke hunden til å gjøre ting!  Dermed blir det faktisk brukt tid på å trene inn nye triks og slik. Nero får kjørt seg skikkelig både i Frisbee, Lydighet og nye triks. Pluss i tillegg så blir det litt feltsøk, rundering osv. Nå har vis satt Agility banen ut!  Så den treninga kommer nok også snart i gang.

Må jo nesten vurdere å lage en ukes plan om hva vi skal trene. Rekker jo ikke alt nesten, haha! Jeg merker godt at jeg burde hatt to hunder, slik at jeg kunne jeg trent enda mer. Men det må desverre vente 😥  Super Nero er heldigvis like treningsnarkoman som meg da.

Er heldig med at Kjell også liker å bli trent da 😀